<<  Oktober 2001  |  Albumoversikt  |  Våren 2002  >>
Vinter 2001 / 2002:
De første ordene.
Like etter min første bursdag kommer de første forståelige ordene. Jeg har jo i lengre tid kunnet si "mama" og "papa", men det er ikke alltid entydig hva jeg mener med det. Når mami spør "Wo ist Papi?" (hvor er Papi?), da vet jeg hvem jeg skal peke på. Men når Papi spør hvor Mami er, er jeg ikke alltid så sikker, og fordi jeg ikke har noen bedre løsning, peker jeg på Papi da også. Nåja, kanskje lærer jeg en dag å gjøre det riktig. Ellers dukker stadig nye ord opp, og ordforrådet mitt utvider seg. Her er noen eksempler:

"borte" (norsk)
"bi(l)" (norsk)
"baba" (er björnesisk og betyr telefon)
"mjaauu" (er björnesisk og betyr dyr)
"kaka" (er björnesisk og betyr spise/mat)

 

I November klippet jeg håret for første gang. Foran rakk de meg nesten ned i øynene, og Mami syntes også at de var for lange over ørene.

 

Jeg lar vente på meg med å lære å gå. Jeg har det ikke så travelt. Det er jo også deilig å bli båret på armen..... I Januar kjøpte Mami likevel de første par sko til meg, og når jeg holder noen i hånda, liker jeg ganske godt å gå litt.

 

 



På høyden over Aying går det flere veier inn i skogen. Der tok vi en spaserstur på lillejulaften.

 
Frisk luft og sååå mange nye inntrykk. Jeg tror jeg må hvile meg litt på Mamis skulder....

 

Julaften 2001


Bildene fra julaften er blitt litt mørke, fordi de er henta fra Videofilmen som vi tok. Men man kan jo ikke hoppe over Julaften i et album, derfor har vi bearbeida bildene så godt som mulig, slik at man likevel kan se litt.


 
Dagen før nyttårsaften:
Vi kjører kjelke ved foten av Alpene (i Füssen) sammen med familien Sabow fra Hamburg.
For å kjøre ned bakken, har vi lånt Elenas kjelke.

 
Jeg var ikke så sikker på om jeg likte denne kilingen i magen og den kalde vinden i ansiktet. Selv om jeg satt trygt sammen med Papi, gråt jeg litt da vi kom ned ved foten av bakken.

 


To av mine yndlingsobjekter:

<< Elgar, elgen som jeg må klemme hver dag,

og støvsugeren, >>
som jeg bare tør å ta på når den ikke brummer.

 


13. Januar:
Kjelkekjøring igjen. Denne gangen sammen med Sven, en venn av meg fra Stuttgart. Svens Papi er også med.

 

  

 


Spaserstur på Taubenberg den
2. februar. Jeg øver jeg stadig på å gå. Men jeg føler meg ennåikke så sikker og liker å ha noe å støtte meg på, som f.eks. barnevogna mi.

Selvfølgelig nyter jeg også gjerne utsikten fra Papis skuldre. Der har man så oversikten over alt.

 


 Flott portrait, eller?
Dette bildet er tatt den 8. februar, og den flinke fotografen er Opa fra Hamburg.